Fiskeregler

Fiskeregler for Tanavassdraget Gjeldende fiskeregler for Tanavassdraget, jf. Kgl.res. av 24.02.1989.

Overenskomst mellom kongeriket Norge og republikken Finland om felles forskrifter om fisket i Tanaelvas fiskeområde, side 2

Forskrifter om fisket i Tanaelvas fiskeområde, side 5

Forskrifter om fisket i de norske sidevassdragene til Tanaelva og om fiskekortpriser i den del av Tanaelva som ikke danner riksgrense, side 12

Overenskomst mellom kongeriket Norge og republikken Finland om felles forskrifter om fisket i Tanaelvas fiskeområde. (Kgl. res. av 24. februar 1989. Trådte i kraft den 1. januar 1990.)

Regjeringen i Kongeriket Norge og regjeringen i Republikken Finland er i sine bestrebelser for å bevare og øke laksebestanden i Tanavass-draget gjennom formålstjenlige reguleringstiltak blitt enige om følgende.

ARTIKKEL 1

Overenskomstens formål er å verne og ta vare på naturlige bestander av anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) og innlandsfisk i Tanavassdraget slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Avtalepartene erkjenner at i første rekke de stater i hvis elver disse anadrome bestander har sin opprinnelse, har interesse og ansvar for disse bestander. Avtalepartene er enige om at de kommer til å virkeliggjøre dette prinsipp ved tillempninger av denne overenskomsten.

ARTIKKEL 2

I Norge og Finland skal utferdiges forskrifter om fisket i Tanaelvas fiskeområde, i Norge i følge vedlagte norske tekst og i Finland i følge vedlagte finskspråklige tekst. Tanaelvas fiskeområde omfatter Tanaelva fra munningen og riksgrensestrekningen av Anarjohka og Skieccanjohka. Artiklene 10, 11 og 12 gjelder i hele vassdragets nedbørfelt. Forskriftene trer i kraft samtidig i begge land.

ARTIKKEL 3

Forskriftene skal gjelde tre år om gangen. Ønske om forhandlinger for endringer av fiskereglene må framsettes minst et år før slutten av hver treårs-periode. Dersom ingen av partene kommer med et slikt ønske, fortsetter gyldigheten over følgende treårsperiode.

ARTIKKEL 4

Håndhevelsen av forskriftene om fisket som er utferdiget i samsvar med denne overenskomst, hører under Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland, samt de personer i begge land som har som oppgave å ivareta fiskeoppsynet. For den del av vassdraget som danner riksgrense, skal kontroll og overvåking skje ved felles norsk-finske fiskeoppsynspatruljer med en norsk og en finsk oppsynsmann. Patruljenes antall, oppsynsområde og andre ting vedrørende oppsynet fastsettes i fellesskap av Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland. Hvert rike lønner og utstyrer sine oppsynsmenn, mens felles utgifter deles likt mellom de to rikene. For den del av Tanaelva som ikke danner riksgrense, får finsk oppsynsmann delta som observatør sammen med norsk oppsynspatrulje. Slik deltakelse skjer etter nærmere avtale mellom hvert lands oppsynsmyndighet. Vedkommende lensmann og fiskeoppsynsmann i Norge og Finland skal underrette hverandre direkte når en av dem ved selvsyn eller på grunnlag av pålitelige opplysninger har fått vite at det på den strekning av elvene som danner riksgrense, er foregått, eller foregår, fiske på det annet rikes område i strid med denne overenskomst eller de fastsatte fiskeregler og under slike forhold at vedkommende stats egne oppsynsmyndigheter ikke kan antas å være vitende om det. Hvis vedkommende lensmann fra sitt eget rikes myndigheter mottar melding om at dispensasjon fra fiskereglene er gitt i henhold til den norske § 28 eller den finske § 23 på den strekning av elvene som danner riksgrense, skal han underrette vedkommende lensmann i det annet rike om dette.

ARTIKKEL 5

Enhver som vil fiske i den del av fiskeområdet som danner riksgrense, skal løse fiskekort før fisket begynner. Dette gir rett til fiske også i motsvarende del av fiskeområdet som hører til det andre riket, såfremt fisket foregår med stang eller handsnøre, eller når norsk og finsk fiskeberettiget driver samfiske med kastenot. De nærmere regler om kortpriser fastsettes i forskriftene. De samlede inntekter av fiskekortsalget deles likt mellom de to rikene. Fordelingen utføres av Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland. Fylkesmannen og länsstyrelsen skal innen 1. desember hvert år gi hverandre en regnskapsoversikt over fiskekortsalget i vedkommende rike i løpet av sesongen. Inntektene av fiskekortsalget skal i første rekke nyttes for oppsyn og andre fiskefremmende tiltak i Tanavassdraget.

ARTIKKEL 6

For fiskeområdets sidevassdrag forplikter avtalepartene seg til å fastsette egne forskrifter og sette i verk tiltak med sikte på fremme av fiskebestanden. Forskrifter som blir fastsatt for sidevassdrag, kan ikke inneholde bestemmelser som er lempe-ligere med hensyn til fredning, minstestørrelse på fisk og redskapsbruk enn det som er bestemt i disse forskriftene. Med redskapsbruk menes forbudte redskaper og forbudte fiskemetoder. Det kan gjøres følgende unntak: 1) I settegarn til fangst av småsik i Polmakvatn og innsjøene i Utsjoki kan det tillates maskevidde ned til 17 mm. 2) Settegarn til fangst av andre arter enn laks, kan i følgende innsjøer tillates å være lengre enn 30 meter, eller settes i lenke slik at de blir lengre enn 30 meter: Polmakvatn, innsjøer i Utsjoki, Suossjavri og Valljavri. Fra og med 1. september til og med 30. april kan garn for slikt fiske i disse innsjøene være dypere enn 2 meter, og disse kan da settes som flytegarn. 3) Hver husstand med fiskerett, som bor ved Polmakvatn, kan bruke settegarn med 45 mm maskevidde etter laks i Polmakvatn. To settegarn kan i Polmakvatn settes i lenke slik at de blir lengre enn 30 m. Men husstanden kan ikke ha i bruk mer enn 2 redskapsenhet-er for laks (stengsel eller settegarn) i Tanaelva og Polmakvatn tilsammen.

ARTIKKEL 7

Når hensynet til fiskebestanden og utøvelsen av fisket gjør det nødvendig, kan Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland i fellesskap, uten hinder av bestemmelsene i forskriftene, fatte beslutning om fisket på riksgrensestrekningen for personer bosatt utenfor Tanavassdragets elvedaler. De kan bestemme:

1) Differensierte fiskekortpriser.

2) Fisketid for stang og handsnøre.

3) Antall stenger pr. døgn.

4) Områder for fluefiske og/eller slukfiske fra land eller båt.

5) Antall båter pr. døgn som brukes i fisket.

6) Krav om bosted for roer av båt som brukes i fisket. Bestemmelsene kan begrenses til deler av fiskeområdet, deler av fiskesesongen og til enkelte fiskemetoder. Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland skal fatte beslutninger etter denne artikkel så tidlig som mulig før fiskesesongen begynner, senest 1. april. I den nedre del av vassdraget som ikke danner riksgrense, kan Fylkesmannen i Finnmark fastsette tilsvarende bestemmelser.

ARTIKKEL 8

Avtalepartene samarbeider for å opprettholde fiskebestanden i Tanavassdraget. For å oppnå dette skal avtalepartene utføre felles undersøkelser av fiskebestanden og oppfisket kvantum i vassdraget.

ARTIKKEL 9

Avtalepartene skal for utarbeidelse av statistikk over fisket, sørge for at det fra fiskeren innhentes nødvendige oppgaver over oppfisket kvantum m.v. i hver sesong. Den nærmere gjennomføringen av dette skjer etter avtale mellom Fylkesmannen i Finnmark og Vilt- og fiskeriforskningsinstituttet i Finland.

ARTIKKEL 10

Forurensning av vassdrag og utslipp av avfall som kan skade fiskebestanden og fisket er forbudt. Vedkommende myndighet i hvert land sørger for, ved samarbeid, at det blir satt i verk tiltak som er nødvendige for å overvåke, bibeholde og forbedre tilstanden i vassdraget.

ARTIKKEL 11

De to land forplikter seg til å sette i verk tiltak for å hindre spredning av fiskesykdommer, fiskeparasitter og nye fiskearter til Tanavassdraget. Det er ikke tillatt å drive noen form for fiskeutklekking eller fiskeoppdrett i Tanavassdragets nedbørfelt uten samtykke, i Norge fra Fiskeridirektøren, i Finland fra Jord- og skogbruksministeriet. Fiskeoppdrett i Tanafjorden må ikke foregå så nær at det er risiko for spredning av sykdom til Tanaelva. Ved transport av fisk eller rogn langs veier i Tanavassdragets nedbørfelt, skal det ikke foretas noe utslipp eller skifte av vann. På den lakseførende strekning i fiskeområdets elver og sjøer er all fiskeutsetting forbudt. Til andre elver og sjøer i Tanavassdragets nedbørfelt er det forbudt å overføre fisk eller sette ut fisk uten samtykke, i Norge fra Fylkesmannen i Finnmark, i Finland fra Jord- og skogbruksministeriet. Det er forbudt å overføre eller sette ut fisk som ikke tilhører de lokale fiskepopulasjoner som forkommer naturlig i Tanavassdraget. Når fisk skal overføres eller settes ut ifølge bestemmelsene i 5. ledd, skal melding om utsetting og kopi av veterinærattest sendes det andre lands myndigheter, i Norge Fylkesmannen i Finnmark og i Finland Jord- og skogbruksministeriet, i god tid før overføringen eller utsettingen finner sted.

ARTIKKEL 12

Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland skal i fellesskap påse at forskrifter om desinfeksjon av fiskeutstyr, støvler, vadere og alle typer båter og båtutstyr som har vært brukt i andre vassdrag, blir overholdt.

ARTIKKEL 13

Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland kan i samråd med hverandre, hver innen sitt embetsområde, fastsette nærmere bestemmelser for gjennomføring av denne overenskomsten og forskriftene, herunder form og innhold av fiskekort i Norge og Finland.

ARTIKKEL 14

Tvister angående fortolkninger og tillempninger av denne overenskomst og forskriftene om fisket i Tanaelvas fiskeområde, bilegges ad diplomatisk veg. Hvis nødvendig, kan en norsk-finsk blandet kommisjon oppnevnes for å behandle slike saker.

ARTIKKEL 15

Denne overenskomst trer i kraft fra den dato som blir avtalt mellom avtalepartene ved noteveksling, etter at de grunnlovsmessige forutsetninger for ikrafttredelse er oppfylt. Ved ikrafttredelse av denne overenskomst oppheves overenskomsten mellom Norge og Finland om felles fiskeregler for Tanaelvas fiskeområde av 12. mai 1972 og de tilhørende fiskereglene med seinere endringer. Denne overenskomst kan sies opp av hver avtalepart med en oppsigelsestid på ett år. Denne overenskomst er utferdiget i to eksemplarer på norsk og finsk, og begge språk skal ha samme gyldighet.

Forskrifter om fisket i Tanaelvas fiskeområde. (Gitt ved kgl. res. den 24. februar 1989 med hjemmel i Lov om laksefisket og innlandsfisket av 6. mars 1964 § 2, 2. ledd, og Lov om retten til fiskeri i Tanavassdraget i Finnmarkens amt av 23. juni 1888 § 1, 2. ledd.)

KAPITTEL I GENERELLE BESTEMMELSER §

1 VIRKEOMRÅDE

Disse forskriftene gjelder Tanaelva fra munningen, og riksgrensestrekningen av Anarjohka og Skieccanjohka. §§ 24 - 27 gjelder i hele Tanavassdragets nedbørfelt.

§ 2 FISKEKORT Den som skal fiske i Tanaelva, Anarjohka og Skieccanjohka der disse danner riks¬grense, skal løse fiskekort før fisket begynner. Kortet gjelder ikke for den nedre, norske del av Tanaelva. Ved fiske fra båt skal også roeren ha fiskekort. Prisen på fiskekort:

1) Fast bosatte i Tanavass¬dragets elvedaler skal betale kr 50 pr. kalenderår.

2) De som ikke er fast bosatt i Tanavassdragets elvedaler skal betale kr 120 pr. døgn. Et fiskedøgn begynner kl 18.00 norsk tid.

Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland kan i fellesskap, høyst en gang annet hvert år, endre kort¬prisene i takt med den generelle prisutvikling i landene. Dersom det innbyrdes forhold mellom kursen på norske og finske penger endres, kan Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland, innen 1. april, i fellesskap foreta en tilsvarende endring av fiskekortprisene. Norske og finske borgere skal løse fiskekort i sitt eget land. Andre skal løse fiskekort i et av landene. Fiskekort skal på forlangende vises fram for fiskeoppsyn også fra det andre landet. Den som skal fiske på norsk område, unntatt barn inntil fylte 16 år, må også betale fisketrygdavgift i henhold til § 22 i lov av 6. mars 1964.

KAPITTEL II REDSKAPSTYPER

§ 3 HVA DET KAN FISKES MED A. Med de begrensninger som framgår av disse forskriftene, har de som er fiskeberettiget ifølge Kgl. res. av 1. april 1911 rett til å bruke følgende redskaper ved fangst av laks, herunder også pukkellaks:

1) Stengsel med joddu (krokgarn) eller meardi (ruse).

2) Settegarn (stågarn). 3) Drivgarn. 4) Kastenot. 5) Stang og handsnøre.

Ved fangst av andre fiskearter kan de bruke følgende redskaper:

1) Settegarn satt som bunngarn. 2) Stang og handsnøre. 3) Lakekrok.

4) Kastenot i innsjøer i Anarjohka ovenfor Matinköngäs.

B. Andre personer enn de som er nevnt i punkt A kan bare fiske med stang og handsnøre. For personer som ikke er fast bosatt i Tanavassdragets elvedaler gjelder spesielle begrensninger i § 7.

C. Alle andre redskaper og fangst¬metoder, også oter, er forbudt.

KAPITTEL III FREDNINGSTIDER

§ 4 ÅRSFREDNING Fiske etter alle fiskearter er kun tillatt fra og med 20. mai til og med 31. august, med følgende unntak: 1) På strekningen fra Tana¬munningen til Langnes er fiske med stang og handsnøre kun tillatt i tiden fra og med 15. juli til og med 31. august.

2) Settegarn som nevnt i § 12, 4. ledd, til fiske av andre arter enn laks, er kun tillatt i tiden fra og med 20. mai til og med 15. juni og i tiden fra og med 1. august til og med 31. august. I Anarjohka og Skieccanjohka er slikt fiske likevel tillatt fra og med 20. mai til og med 31. august.

3) Drivgarn er kun tillatt å bruke i tiden fra og med 20. mai til og med 15. juni.

4) Kastenot etter laks er kun tillatt å bruke i tiden fra og med 20. mai til og med 31. juli, og bare ovenfor (sør for) Levajohka på godkjente og oppmerkete notplasser. 5) Fiske etter andre arter enn laks er tillatt hele året når fisket foregår i innsjøer mer enn 200 meter fra inn- og utløpsos. 6) Lakekrok er bare tillatt ved fiske på isen etter lake.

§ 5 UKEFREDNING

Alle fiskearter er fredet mot bruk av alle redskaper, unntatt stang og handsnøre, i tiden fra torsdag kl. 18.00 til mandag kl. 18.00. I ovennevnte tidsrom skal garn i doaris (tverrstengsel), cuollu (ledestengsel), og vuojahat i stengsler være opphengt over vannet eller tatt på land. Alle andre bundne redskaper, herunder joddu (krokgarn) og meardi (ruser) i stengsler, skal være tatt på land. Alle fiskearter er fredet mot bruk av stang og handsnøre fra søndag kl. 18.00 til mandag kl. 18.00, unntatt på strekningen fra Tanamunningen til Langnes. Fiske etter andre arter enn laks er tillatt hele uken når fisket foregår i innsjøer mer enn 200 meter fra inn- og utløpsos.

§ 6 UTKASTINGSPLIKT

Ingen skal fange eller drepe laks, ørret eller røye som er mindre enn 25 cm målt fra snutespissen til enden av halefinnen. Fisk under minstestørrelsen skal straks slippes ut i vannet. I følgende tilfeller skal laks som er over minstestørrelsen straks slippes ut i vannet: 1) Når den er fanget i fredningstid for laks. 2) Når den er fanget med redskap som er ulovlig etter laks. 3) Når den er vinterstøing. Død laks som er fanget i henhold til punktene 1) til 3) ovenfor, skal leveres til fiskeoppsynet eller lensmannen og selges til inntekt for Tanaelvens lakseopp¬synskasse.

KAPITTEL IV STANG OG HANDSNØRE

§ 7 STANGFISKEOMRÅDER

Personer som ikke er fast bosatt i Tanavassdragets elvedaler, kan fra båt bare fiske med stang og handsnøre. Fra strand kan de bare fiske med stang og handsnøre på følgende områder: 1) Fra Tanamunningen til Langnes i henhold til skilt oppsatt i terrenget. 2) Storfossen, Ailestrykene og Matinköngäs i henhold til skilt oppsatt i terrenget. 3) Anarjohka ovenfor Matinköngäs og Skieccanjohka i sin helhet. Utenfor disse nevnte områdene kan de likevel fiske fra strand når de bare fisker med flue uten dubb eller lodd.

§ 8 FISKE FRA BÅT Det er ikke tillatt å fiske fra båt med motoren i gang, unntatt på strekningen fra Tanamunningen til Langnes. Det er heller ikke tillatt å fiske fra båt som er forankret i elv. Ved fiske fra båt er det bare tillatt å bruke båt som tilhører person som er fast bosatt i Tanavassdragets elvedaler. Fiske fra båt kan bare utøves hvis båten er registrert og bærer nasjonalitetstegn og nummer. Registreringen foregår hos vedkommende lensmann. De nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen fastsettes i fellesskap av Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland. Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland kan i fellesskap fastsette maksimalt antall båter som er tillatt registrert pr. person.

§ 9 FORBUDSOMRÅDER

Fiske med stang og handsnøre er forbudt: 1) Innenfor ledegarn i stengsel og innenfor et område nærmere enn 50 m nedenfor stengsel eller 10 m til siden. 2) Nærmere enn 10 m fra settegarn. 3) Fra bro. 4) Fra strand nærmere enn 50 m fra lakseførende sideelvs munning.

§ 10 ULOVLIG KROKREDSKAP

Bruk av reke og reketakle eller lignende redskaper og fisk som agn, er forbudt. Ved bruk av lakekrok er det likevel tillatt å bruke død fisk fra Tanavassdraget som agn. Bruk av mark som agn er forbudt, unntatt på strekningen fra Tanamunningen til Langnes. Det er forbudt å bruke krokredskap på en slik måte og under slike forhold at fisken kan krøkes. Likevel er det tillatt å bruke klepp (kjeks), fiskeøks eller håv som hjelperedskap i lovlig fiske.

KAPITEL V BUNDNE REDSKAPER

§ 11 ANTALL REDSKAPER Stengsel, settegarn, drivgarn eller kastenot kan bare brukes av den som er fiskeberettiget ifølge Kgl. res. av 1. april 1911. Ingen må bruke flere enn 2 stengsler eller 2 settegarn, eller 1 av hver, ved fangst av laks. Det kan bare brukes ett drivgarn samtidig pr. fiskeberettiget som nevnt i 1. ledd. Ved fangst av andre arter enn laks kan hver fiskeberettiget som nevnt i 1. ledd, samtidig bruke inntil 5 settegarn som nevnt i § 12, 4. ledd.

§ 12 MASKEVIDDE OG TRÅD¬TYPE

Til fangst av laks skal det ikke brukes bundne redskaper med mindre maske¬vidde enn 58 mm mellom knutene målt fra knutes til knutes midtpunkt når red¬skapet er vått. I kastenot til fangst av laks skal maskevidden være 58-60 mm, og tråden skal ikke være tynnere enn norsk nr. 8 (210/24). I bundne redskaper til fangst av laks kan bare brukes tråd av hamp, bomull, nylon bindetråd eller spunnet nylon (nylon, perlon, terylen). Enkeltfibrene i nylon bindetråd og spunnet nylon kan ikke være tykkere enn 8 denier. I settegarn til fangst av andre arter enn laks, skal maskevidden være 29-35 mm. I slike garn kan det bare brukes tråd av enkel monofilament nylon som ikke er tykkere enn 0,20 mm. I kastenot til fangst av sik i innsjøer i Anarjohka ovenfor Matinköngäs (jfr. § 22) skal maskevidden være 29-35 mm og trådtypen skal være hamp, bomull, nylon bindetråd eller spunnet nylon (nylon, perlon, terylen). Enkeltfibrene i nylon bindetråd og spunnet nylon kan ikke være tykkere enn 8 denier. I fangstredskap skal det ikke brukes tråd av metall, wire eller lignende.

§ 13 DRIVGARN

Drivgarn er et enkelt rett garn uten pose. Drivgarn kan være inntil 45 m langt. Under bruk skal avstanden mellom to drivgarn være minst 200 m. Ingen del av drivgarn må under bruk komme nærmere noen del av stengsel eller settegarn enn 100 m. Drivingen kan foregå inntil 500 m hver gang. Under drivingen kan det bare brukes én båt.

§ 14 KASTENOT

Kastenot kan være inntil 100 m lang og den kan være konstruert med pose. Under bruk skal avstanden mellom to kastenøter være minst 500 m. Ingen del av kastenot må under bruk komme nærmere noen del av stengsel eller settegarn enn 100 m. Avstanden fra det sted kastenot settes ut og det sted den tas inn, skal ikke over¬stige 250 m målt langs stranden. Til et notkast kan brukes inntil 4 båter.

§ 15 STENGSEL

Stengsel skal ha doaris (tverrstengsel), eventuelt cuollu (ledestengsel) og vuojahat av slik konstruksjon at disse deler av redskapet ikke fanger fisk. I doaris og vuojahat skal det være trebukker eller stolper med avstand 3 m eller mindre. I doaris, cuollu og vuojahat kan det ellers bare brukes ris, garn, eller grinder med ris eller garn. Dersom det brukes garn i doaris, skal tråden ikke være tynnere enn norsk nr. 8 (210/24), og maskevidden skal være minimum 58 mm. Den fangstende del av stengsel skal være joddu (krokgarn) eller meardi (ruse). Det er tillatt å fiske med inntil 3 joddu og/eller meardi i samme stengsel. Joddu skal være formet som en spiss kile som kan være inntil 25 m lang. Lengden av joddu måles på den lengste siden. Ved hver joddu kan det stå en inntil 15 m lang vuojahat og en cuollu som vist i figur 1. Vuojahat og cuollu har som oppgave å lede laksen inn i den fangstende joddu. Joddu nr. 1 skal være festet i den ytterste posestolpen som vist på figur 1. Joddu nr. 2 og 3 skal være festet på følgende måte: A) -i spissen av joddu (se figur 2, joddu nr. 3), B) -i vuojahat (se figur 2, joddu nr. 2), C) -i cuollu (se figur 1, joddu nr. 2) eller D) -i doaris (se figur 1, joddu nr. 3). Cuollu skal stå nedenfor hver joddu, festet på følgende måte: A) -i joddu (se figur 1, cuollu nr. 2) eller B) -i vuojahat (se figur 1, cuollu nr.1). Dersom det er flere joddu ved siden av hverandre fra doaris (se figur 1, joddu nr. 1 og 3), er det bare tillatt å ha cuollu fra den ytterste joddu. Samlet lengde av joddu og cuollu kan være inntil 80 m, målt nedstrøms fra ytterste posestolpe som vist på figur 2.

§ 16 SETTEGARN

§ 17 FRILØP OG AVSTANDER MELLOM REDSKAP

Ingen del av stengsel eller settegarn må stå over djupålens midtlinje i hovedløp eller biløp som fører vann hele sommeren. Den ytre del av redskapet skal likevel ikke på noe punkt strekke seg nærmere motsatte bredd enn 10 m. Dersom slike redskaper settes fra motsatte elvebredder, enten like overfor hverandre eller slik at noe punkt på redskapene er nærmere hverandre enn 120 m målt langsetter elva, skal minst en fjerdedel av løpets bredde være fri, slik at ingen del av redskapene anbringes nærmere djupålens midtlinje enn en åttendedel av elvas eller løpets bredde ved middelvannstand om sommeren. I slike tilfeller skal likevel ikke noe punkt av redskapene settes nærmere noen djupåls midtlinje enn 15 m. Stengsler som er plassert på samme side av elva skal ikke på noe punkt stå nærmere hverandre enn 120 m. Settegarn og stengsel, eller to settegarn, skal ikke på noe punkt stå nærmere hverandre enn 60 m.

§ 18 SKREMSEL-HINDER

Gjenstander som er beregnet på å skremme fisken eller hindre fiskens frie gang, må ikke anbringes i eller over vannet.

§ 19 FORBUDSOMRÅDER

Ved sideelv der laks går opp, må det i hovedelv på samme siden av djupålen ikke brukes bundne redskaper nærmere enn 200 m nedenfor grensen mellom hovedelv og sideelv. Kastenot må ikke brukes i innsjø nærmere enn 200 m fra inn- og utløpsos.

§ 20 MERKING AV REDSKAP

Alle undervannstolper, den ytterste stolpe i doaris og andre stolper som på grunn av nedauring eller andre tvingende natur¬forhold ikke kan tas på land, skal til enhver tid tydelig merkes med riskoster eller på annen tydelig måte slik at de alltid rager opp over vannet. Settegarn og stengsel skal være tydelig merket med fiskerens navn og adresse. Settegarn skal være merket på en lett synlig flottør i enden av garnet. Stengsel skal være merket på lett synlig skilt eller flottør på ytterste stolpe eller bukk i doaris.

§ 21 OPPTAK AV REDSKAP

Alle bundne redskaper skal straks tas på land ved årsfredningens begynnelse. Ris, stolper, bukker, flottører m.v. skal være tatt på land senest to uker senere. Etter den tid kan de fjernes av lensmannen på eierens bekostning.

KAPITTEL VI ANDRE BESTEMMELSER

§ 22 LENSMANNEN KAN BESTEMME Fiskeberettiget eller politimesteren kan kreve at vedkommende lensmann fast¬setter: 1) Grense mellom elv og innsjø etter § 4, punkt 5. 2) Grense mellom hovedelv og sideelv etter § 9, punkt 4 og etter § 19. 3) Elvas eller løpets bredde ved middels sommervannstand og djupålens midtlinje i hovedløp og biløp etter § 17. 4) Stedet på Langnes som markerer grensen for den utvidete årsfredningen etter § 4, punkt 1. 5) Grensene for de plasser der fiske med stang er tillatt etter § 7, 2. ledd, punkt 1 og 2. 6) Godkjente kastenotplasser etter § 4, punkt 4 og § 12, 5. ledd. 7) Grensene for de områdene der drivgarnfisket kan utøves. I den delen av fiskeområdet som danner riksgrense, fattes de beslutninger som er nevnt i forrige ledd, av vedkommende lensmann i Norge og Finland i fellesskap. Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland kan bemyndige en eller flere sakkyndige personer til å utføre de oppgaver som ifølge disse fiskeregler tilligger lensmannen. Fylkesmannen og länsstyrelsen skal meddele hverandre de bemyndigede personers navn og adresse. Lensmannens, eller den i forrige ledd bemyndigede persons beslutning kan påklages til Fylkesmannen i Finnmark. Endelig avgjørelse angående den delen av fiskeområdet som danner riksgrense, fattes i fellesskap av Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland.

§ 23 FYLKESMANNEN OG LÄNS-STYRELSEN KAN BESTEMME

Når hensynet til fiskebestanden og utøvelsen av fisket gjør det nødvendig, kan Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland i fellesskap uten hinder av bestemmelsene i forskriftene fatte beslutning om fisket på riksgrense¬strekningen for personer bosatt utenfor Tanavassdragets elvedaler. De kan bestemme: 1) Differensierte fiskekortpriser. 2) Fisketid for stang og handsnøre. 3) Antall stenger pr. døgn. 4) Områder for fluefiske og/eller slukfiske fra land eller båt. 5) Antall båter pr. døgn som brukes i fisket. 6) Krav om bosted for roer av båt som skal brukes i fisket. Bestemmelsene kan begrenses til deler av fiskeområdet, deler av fiskesesongen og til enkelte fiskemetoder. I den nedre del av vassdraget som ikke danner riksgrense, kan Fylkesmannen i Finnmark fastsette tilsvarende bestemmelser.

§ 24 FORURENSNING

§ 25 FISKEOPPDRETT

Det er ikke tillatt å drive noen form for fiskeutklekking eller oppdrett av fisk i Tanavassdragets nedbørfelt uten sam¬tykke, i Norge fra Fiskeridirektøren, i Finland fra Jord- og Skogbruksministeriet. Ved transport av fisk eller rogn langs veier i Tanavassdragets nedbørfelt, skal det ikke foretas noe utslipp eller skifte av vann.

§ 26 UTSETTING AV FISK

På den lakseførende strekning i fiskeområdets elver og sjøer er all fiskeutsetting forbudt. Mellom andre elver og sjøer i Tanavass¬dragets nedbørfelt er det forbudt å overføre fisk eller sette ut fisk uten samtykke, i Norge fra Fylkesmannen i Finnmark, i Finland fra Jord- og skogbruksministeriet. Det er forbudt å sette ut fisk som ikke tilhører de lokale fiskepopulasjoner som forekommer naturlig i Tanavassdraget. Når fisk skal flyttes eller settes ut ifølge bestemmelsene ovenfor, skal melding om tillatelse og kopi av veterinærattest sendes vedkommende myn¬digheter i det andre land i god tid før utsettingen finner sted.

§ 27 DESINFEKSJON

Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland skal i fellesskap påse at forskrifter om desinfeksjon av fiskeutstyr, støvler, vadere, og alle typer båter og båtutstyr som har vært brukt i andre vassdrag, blir overholdt.

§ 28 FISKEUNDERSØKELSER

Disse forskrifter skal ikke være til hinder for at Direktoratet for naturforvaltning skal kunne tillate fiske i vitenskapelig øyemed på de vilkår som ansees nødvendig.

§ 29 STRAFF Overtredelse av forskriftene straffes i samsvar med lov 6. mars 1964 om laksefisket og innlandsfisket § 86.

§ 30 IKRAFTTREDELSE

Disse forskrifter trer i kraft samtidig med overenskomsten. Unntatt er bestemmelsene om maskevidde/trådtykkelse i § 12, 2. ledd og § 15, 2. ledd som trer i kraft den 01.01.1991. Samtidig oppheves forskriftene om fisket i Tanaelva av 30.03.1979 med seinere endringer.

Forskrifter om fisket i de norske sidevassdragene til Tanaelva og om fiskekortpriser i den del av Tanaelva som ikke danner riksgrense. (Gitt ved kgl. res. den 6. april 1990 med hjemmel i Lov om laksefisket og innlandsfisket av 6. mars 1964 § 2, 2. ledd, og Lov om retten til fiskeri i Tanavassdraget i Finnmarkens amt av 23. juni 1888 § 1, 2. ledd.)

KAPITTEL I GENERELLE BESTEMMELSER

§ 1 VIRKEOMRÅDE

Disse forskriftene gjelder de norske sidevassdragene til Tanaelva og de helt norske vassdragene som renner til riksgrense-strekningen av Anarjohka og Skieccanjohka så langt laks går opp. Bestemmelsene i § 2 om fiskekort gjelder også den del av Tanaelva som ikke danner riksgrense. Ovenfor den lakseførende strekning gjelder de alminnelige forskrifter om fisket i Finnmark, fastsatt i henhold til §§ 16, 17 m.fl. i lov av 6. mars 1964.

§ 2 FISKEKORT

Den som skal fiske i de vassdrag som er nevnt i § 1, skal løse fiskekort før fisket begynner. Kortet gjelder også for den nedre, norske del av Tanaelva. Personer som ikke er fast bosatt i Norge, har ikke adgang til å fiske i norske sidevassdrag, unntatt i Karasjohka nedenfor samløpet av Karasjohka og Iesjohka. Ved fiske fra båt skal også roeren ha fiskekort. Prisen på fiskekort:

1) Fast bosatte i Tanavass¬dragets elvedaler skal betale kr 50 pr. kalenderår.

2) De som ikke er fast bosatt i Tanavassdragets elvedaler skal betale kr 120 pr. døgn. Et fiskedøgn begynner kl 18.00 norsk tid.

Fylkesmannen i Finnmark kan, høyst en gang annet hvert år, endre kort¬prisene i takt med den generelle prisutvikling. Fiskekort skal på forlangende vises fram for fiskeoppsynet. Den som skal fiske, unntatt barn inntil fylte 16 år, må også betale fisketrygdavgift i henhold til § 22 i lov av 6. mars 1964. De avgiftene som kommer inn, skal etter nærmere bestemmelse fra Direktoratet for naturforvaltning brukes til oppsyn og fremme av fisket.

KAPITTEL II REDSKAPSTYPER

§ 3a I IESJOHKA OG I KARASJOHKA NEDENFOR BAVTAJOHKAS MUNNING A.

Med de begrensninger som framgår av disse forskriftene, har de som er fiskeberettiget ifølge Kgl. res. av 1. april 1911 rett til å bruke følgende redskaper ved fangst av laks, herunder også pukkellaks: 1) Stengsel med joddu (krokgarn) eller meardi (ruse). 2) Settegarn (stågarn). 3) Drivgarn. 4) Kastenot. 5) Stang og handsnøre. Ved fangst av andre fiskearter kan de bruke følgende redskaper: 1) Settegarn satt som bunngarn. 2) Stang og handsnøre. 3) Lakekrok. B. Andre personer enn de som er nevnt i punkt A kan bare fiske med stang og handsnøre. C. Alle andre redskaper og fangst¬metoder, også oter, er forbudt.

§ 3b I VASSDRAG UTENOM DE SOM GÅR INN UNDER § 3a A. Med de begrensninger som framgår av disse forskriftene, har de som er fiskeberettiget ifølge Kgl. res. av 1. april 1911 rett til å bruke følgende redskaper ved fangst av laks, herunder også pukkellaks: 1) Stang og handsnøre. Ved fangst av andre fiskearter kan de bruke følgende redskaper: 1) Settegarn satt som bunngarn i innsjøer. 2) Stang og handsnøre. 3) Lakekrok i innsjøer. 4) Gjeddesaks i Maskejavri. 5) Kastenot etter sik i innsjøene Polmakvatn, Valljavri og Suossjavri. B. Andre personer enn de som er nevnt i punkt A kan bare fiske med stang og handsnøre. C. Alle andre redskaper og fangst¬metoder, også oter, er forbudt.

KAPITTEL III FREDNINGSTIDER

§ 4 ÅRSFREDNING

Fiske etter alle fiskearter er kun tillatt fra og med 20. mai til og med 31. august, med følgende unntak: 1) Drivgarn er kun tillatt å bruke i tiden fra og med 20. mai til og med 15. juni. 2) Kastenot etter laks er kun tillatt å bruke i tiden fra og med 20. mai til og med 31. juli, og bare på godkjente og oppmerkete notplasser. 3) Fiske etter andre arter enn laks er tillatt hele året når fisket foregår i innsjøer mer enn 200 meter fra inn- og utløpsos. 4) Lakekrok er bare tillatt ved fiske på isen etter lake. 5) Gjeddesaks er bare tillatt ved fiske på isen etter gjedde.

§ 5 UKEFREDNING

Alle fiskearter er fredet mot bruk av alle redskaper, unntatt stang og handsnøre, i tiden fra torsdag kl. 18.00 til mandag kl. 18.00. I ovennevnte tidsrom skal garn i doaris (tverrstengsel), cuollu (ledestengsel), og vuojahat i stengsler være opphengt over vannet eller tatt på land. Alle andre bundne redskaper, herunder joddu (krokgarn) og meardi (ruser) i stengsler, skal være tatt på land. Alle fiskearter er fredet mot bruk av stang og handsnøre fra søndag kl. 18.00 til mandag kl. 18.00. Fiske etter andre arter enn laks er tillatt hele uken når fisket foregår i innsjøer mer enn 200 meter fra inn- og utløpsos.

§ 6 UTKASTINGSPLIKT

Ingen skal fange eller drepe laks, ørret eller røye som er mindre enn 25 cm målt fra snute-spissen til enden av halefinnen. Fisk under minstestørrelsen skal straks slippes ut i vannet. I følgende tilfeller skal laks som er over minstestørrelsen straks slippes ut i vannet: 1) Når den er fanget i fredningstid for laks. 2) Når den er fanget med redskap som er ulovlig etter laks. 3) Når den er vinterstøing. Død laks som er fanget i henhold til punktene 1) til 3) ovenfor, skal leveres til fiskeoppsynet eller lensmannen og selges til inntekt for Tanaelvens lakseopp¬synskasse.

KAPITTEL IV STANG OG HANDSNØRE

§ 7 FISKE FRA STRAND

Ved fiske fra strand kan personer som ikke er fast bosatt i Tanavassdragets elvedaler bare fiske med flue uten dubb eller lodd. Ved fiske fra båt kan de også bruke sluk og flue med dubb eller lodd.

§ 8 FISKE FRA BÅT

Det er ikke tillatt å fiske fra båt med motoren i gang. Det er heller ikke tillatt å fiske fra båt som er forankret i elv. Ved fiske fra båt er det bare tillatt å bruke båt som tilhører person som er fast bosatt i Tanavassdragets elvedaler. Fiske fra båt kan bare utøves hvis båten er registrert og bærer nasjonalitetstegn og nummer. Registreringen foregår hos vedkommende lensmann. De nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen fastsettes av Fylkesmannen i Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark kan fastsette maksimalt antall båter som er tillatt registrert pr. person.

§ 9 FORBUDSOMRÅDER

§ 10 ULOVLIG KROKREDSKAP Bruk av reke og reketakle eller lignende redskaper og fisk som agn, er forbudt. Ved bruk av lakekrok er det likevel tillatt å bruke død fisk fra Tanavassdraget som agn. Bruk av mark som agn er forbudt. Det er forbudt å bruke krokredskap på en slik måte og under slike forhold at fisken kan krøkes. Likevel er det tillatt å bruke klepp (kjeks), fiskeøks eller håv som hjelperedskap i lovlig fiske.

KAPITEL V BUNDNE REDSKAPER

§ 12 MASKEVIDDE OG TRÅD¬TYPE

Til fangst av laks skal det ikke brukes bundne redskaper med mindre maske¬vidde enn 58 mm mellom knutene målt fra knutes til knutes midtpunkt når red¬skapet er vått. I kastenot til fangst av laks skal maskevidden være 58-60 mm, og tråden skal ikke være tynnere enn norsk nr. 8 (210/24). I bundne redskaper til fangst av laks kan bare brukes tråd av hamp, bomull, nylon bindetråd eller spunnet nylon (nylon, perlon, terylen). Enkeltfibrene i nylon bindetråd og spunnet nylon kan ikke være tykkere enn 8 denier. I settegarn til fangst av andre arter enn laks, skal maskevidden være 29-35 mm, unntatt i Polmakvatn der det er tillatt maskevidde ned til 17 mm. I slike garn kan det bare brukes tråd av enkel monofilament nylon som ikke er tykkere enn 0,20 mm. I kastenot til fangst av sik skal maskevidden være 29-35 mm og trådtypen skal være hamp, bomull, nylon bindetråd eller spunnet nylon. Enkeltfibrene i nylon bindetråd og spunnet nylon kan ikke være tykkere enn 8 denier. I fangstredskap skal det ikke brukes tråd av metall, wire eller lignende.

§ 13 DRIVGARN

§ 14 KASTENOT

§ 15 STENGSEL

§ 16 SETTEGARN

Settegarn er et enkelt, rett garn med flottør i begge ender av garnet. Det er ikke tillatt å feste garnet med stolper eller annet feste på andre steder enn i endene. Det er ikke tillatt å lage krok på settegarn. Settegarn kan være inntil 30 m langt. To eller flere settegarn får ikke lenkes sammen hvis de dermed blir lengre enn 30 m. Begrensningen på 30 m gjelder ikke ved fiske med settegarn som nevnt i § 12, 4. ledd i innsjøene Polmak-vatn, Valljavri og Suossjavri mer enn 200 m fra inn- og utløpsos, etter andre arter enn laks. Settegarn til fangst av andre arter enn laks, kan være inntil 2 m dype, og de skal settes som bunngarn. Begrensningen på 2 m gjelder ikke ved fiske med settegarn som nevnt i § 12, 4. ledd i innsjøene Polmakvatn, Valljavri og Suossjavri mer enn 200 m fra inn- og utløpsos, etter andre arter enn laks i tidsrommet fra og med 1. september til og med 30. april. Disse settegarna kan da også settes som flytegarn. Under fiske med settegarn er det forbudt å bruke kunstig strømbryter eller ledestengsel.

§ 17 FRILØP OG AVSTANDER MELLOM REDSKAP

Ingen del av stengsel eller settegarn må stå over djupålens midtlinje i hovedløp eller biløp som fører vann hele sommeren. Den ytre del av redskapet skal likevel ikke på noe punkt strekke seg nærmere motsatte bredd enn 10 m. Dersom slike redskaper settes fra motsatte elvebredder, enten like overfor hverandre eller slik at noe punkt på redskapene er nærmere hverandre enn 120 m målt langsetter elva, skal minst en fjerdedel av løpets bredde være fri, slik at ingen del av redskapene anbringes nærmere djupålens midtlinje enn en åttendedel av elvas eller løpets bredde ved middelvann-stand om sommeren. I slike tilfeller skal likevel ikke noe punkt av redskapene settes nærmere noen djupåls midtlinje enn 15 m. Stengsler som er plassert på samme side av elva skal ikke på noe punkt stå nærmere hverandre enn 120 m. Settegarn og stengsel, eller to settegarn, skal ikke på noe punkt stå nærmere hverandre enn 60 m.

§ 18 SKREMSEL-HINDER

Gjenstander som er beregnet på å skremme fisken eller hindre fiskens frie gang, må ikke anbringes i eller over vannet.

§ 19 FORBUDSOMRÅDER

Ved sideelv der laks går opp, må det i hovedelv på samme siden av djupålen ikke brukes bundne redskaper nærmere enn 200 m nedenfor grensen mellom hovedelv og sideelv. Bundne redskaper må ikke brukes i innsjø nærmere enn 200 m fra inn- og utløpsos.

§ 20 MERKING AV REDSKAP

§ 21 OPPTAK AV REDSKAP

KAPITTEL VI ANDRE BESTEMMELSER

§ 22 LENSMANNEN KAN BESTEMME Fiskeberettiget eller politimesteren kan kreve at vedkommende lensmann fast¬setter: 1) Øvre grense for lakseførende strekning etter § 1. 2) Grense mellom elv og innsjø etter § 4, punkt 3. 3) Grense mellom hovedelv og sideelv etter § 9, punkt 4 og etter § 19. 4) Elvas eller løpets bredde ved middels sommervannstand og djupålens midtlinje i hovedløp og biløp etter § 17. 5) Godkjente kastenotplasser etter § 4, punkt 2. 6) Grensene for de områdene der drivgarnfisket kan utøves. 7) Fredningssone ved fisketrapp. Fylkesmannen i Finnmark kan bemyndige en eller flere sakkyndige personer til å utføre de oppgaver som ifølge disse fiskeregler tilligger lensmannen. Lensmannens, eller den i forrige ledd bemyndigede persons beslutning kan påklages til Fylkesmannen i Finnmark.

§ 23 FYLKESMANNEN KAN BESTEMME

Når hensynet til fiskebestanden og utøvelsen av fisket gjør det nødvendig, kan Fylkesmannen i Finnmark uten hinder av bestemmelsene i forskriftene fatte beslutning om fisket for personer bosatt utenfor Tanavassdragets elvedaler. Han kan bestemme: 1) Differensierte fiskekortpriser. 2) Fisketid for stang og handsnøre. 3) Antall stenger pr. døgn. 4) Områder for fluefiske og/eller slukfiske fra land eller båt. 5) Antall båter pr. døgn som brukes i fisket. 6) Krav om bosted for roer av båt som skal brukes i fisket. Bestemmelsene kan begrenses til deler av fiskeområdet, deler av fiskesesongen og til enkelte fiskemetoder.

§ 24 FORURENSNING

Forurensning av vassdrag og utslipp av avfall som kan skade fiskebestanden og fisket er forbudt. Vedkommende myndighet sørger for at det blir satt i verk tiltak som er nødvendige for å overvåke, bibeholde og forbedre tilstanden i vassdraget.

§ 25 FISKEOPPDRETT

Det er ikke tillatt å drive noen form for fiskeutklekking eller oppdrett av fisk i Tanavassdragets nedbørfelt uten sam¬tykke fra Fiskeridirektøren. Ved transport av fisk eller rogn langs veier i Tanavassdragets nedbørfelt, skal det ikke foretas noe utslipp eller skifte av vann.

§ 26 UTSETTING AV FISK

§ 27 DESINFEKSJON

Fylkesmannen i Finnmark skal påse at for-skrifter om desinfeksjon av fiskeutstyr, støvler, vadere, og alle typer båter og båtutstyr som har vært brukt i andre vassdrag, blir overholdt. §

28 FISKEUNDERSØKELSER

Disse forskrifter skal ikke være til hinder for at Direktoratet for naturforvaltning skal kunne tillate fiske i vitenskapelig øyemed på de vilkår som ansees nødvendig.

§ 29 STRAFF

Overtredelse av forskriftene straffes i samsvar med lov 6. mars 1964 om laksefisket og innlandsfisket § 86.

§ 30 IKRAFTTREDELSE

Disse forskrifter trer i kraft 01.05.1990. Unntatt er bestemmelsene om maskevidde/trådtykkelse i § 12, 2. ledd og § 15, 2. ledd som trer i kraft den 01.01.1991. Samtidig oppheves forskriftene om fisket i de norske sidevassdragene av 30.03.1979 med seinere endringer.

«Tilbake